Bildegalleri
B&W Bike Box selges kr 1500,-
Beskrivelse av varen
Tilstand: Brukt
B&W Bike Box selges kr 1500,-
Når man nærmer seg midtlivskrisen eller kanskje til og med er midt oppi den, så har man sikkert allerede syklet birken på en flunkende ny twentyniner med karbonflaskeholdere, tatt merket og fått en kortvarig boost i selvtilliten. Selfie-bildet med hele trynet og Oakley-solbrillene fulle av gjørme ligger allerede ute på Facebook.
Deretter må man bli god på landeveissykkel, Birken er jo ikke så "in" lenger, takket være blant annet Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen med alle etappeseirene i TdF. Nå er det asfalt som gjelder. Man bør prøve seg på Trondheim-Oslo med kraftig motvind hele veien over Dovre og tilhørende tegnestift-punktering i bakken ned mot Dombås. Bra man har en middelaldrende kompis som kjører bil og har med plaster og reservesykkel til 60000,-
Med en godt betalt jobb, hus som kunne vært nedbetalt hadde det ikke vært for utstyrsgalskapen, stor stasjonsvogn og en flokk bortskjemte unger; femåringen som hyler etter å få det nyeste av voldsforherligende spill på Xbox One, åtteåringen som raser fordi ramma knakk på den splitter nye Downhill-sykkelen, og ettåringen som sender en god søknad på hovedrollen i Godzilla etter å ha rasert legobyen til førstnevnte..
... ...så er det på tide å komme seg vekk for en stund!
Hva passer vel da bedre enn å ta en guttetur til syden? Eller, i realiteten en KNALLHARD treningsleir for å kunne forbedre seg med to-tre sekunder på årets mål: et sykkelritt sammen med kompisee. Med dalende potens er det kanskje ikke så smart å utsette seg for 12-timers økter på sykkelsetet, men dette er uansett underordnet. Her er det lårmuskulatur, karbon, kilogram, kulelagere, kadens og kondis som betyr noe. Da kan man for eksempel dra til Mallorca, den kjedelige pensjonist-øya som faktisk er et paradis for syklister - med milelange, flate, fine veier på østsiden, og morderiske fjell på vestsiden.
Det var nettopp det jeg og mine kompiser gjorde, allerede for noen år siden begynte vi denne fine tradisjonen. Etter tre årlige, knallharde treningsleire, lommeboka flådd etter å ha leid dyre karbonsykler til blodpris, et legebesøk, et sykehusbesøk, og opptil flere apotekbesøk, bestemte jeg og mine førtiårskriserammede kompiser oss for å dra til Malaga i år.
Samtidig var det at den av oss som er mest bitt av utstyrsbasillen bestemte seg for å kjøpe sykkelkoffert. Her skulle det være penger å spare. Dyr sykkelleie skulle byttes ut med praktisk koffert og egen karbonsykkel. Skrukken skulle få bryne seg på et sykkelsete den var vant til fra før. Hørtes ut som en veldig god idé! Da han samtidig klarte å lure en annen kompis til å kjøpe samme koffert kunne vel ikke jeg være dårligere?
Uken før avreise gikk blant annet med til til å hente kofferten på XXL, blakke brukskontoen på diverse utstyr som sikkert kunne få plass i kofferten - kjekt å ha i tilfelle punktering og diverse vedlikeholdsbehov. Deretter måtte jeg lempe et tonn emballasje på Heggstadmoen avfallsmottak - måtte nesten kjøre to turer.. vi snakker STOR koffert. Dette kommer jeg tilbake til. To dager før avreise hadde jeg fått printet ut bruksanvisningen, den følger nemlig ikke med og må lastes ned fra det verdensomspennende internettet.
Sykkelkofferten ble prøvd i bilen og passet akkurat inn i den store stasjonsvognen min. Perfekt, tenkte jeg. Men så skulle jeg begynne å demontere sykkelen. Problemet er jo at jeg er akkurat som alle andre MAMIL's, eller Middle Aged Men In Lycra, som vi også er kjent som. Jeg kan jo ikke noe som helst om sykkel! Tror jeg brukte et døgn på å demontere sykkelen, og deretter sirlig pakke den i plast i henhold til bruksanvisningen, polstret med en rull tørkepapir, og det hele tapet godt sammen med en halv rull pakketeip. Kompisene mine brukte plasthansker. Jeg brukte trekvart dispenser med Lano håndsåpe da jeg var ferdig. Deretter pakket jeg med alt jeg fant av sykkelpumper, verktøy, slanger, sko, hjelm, olje, you name it. Sykkelkofferten slukte alt sammen. Så var jeg endelig klar til å dra.
Så kom avreisedagen. Istedet for å spasere bort til togstasjonen med en bag full av BIB's, t-skjorte, tannkost og solbriller måtte jeg nå KJØRE ned med dette monsteret av en koffert som nå var fylt til randen, forhåpentligvis alle delene til sykkelen min og en haug tilbehør, vektgrensen til Norwegian var ihvertfall sprengt for lengst. Som nevnt passet den akkurat inn i bilen, jeg fikk også presset en duffelbag på toppen. Bukserte deretter kofferten inn på riktig perrong på togstasjonen, takk og pris gikk jeg riktig vei første gang.
Deretter kjørte jeg bilen hjem igjen, bor tross alt bare fem minutters gange unna. Da jeg kom tilbake til stasjonen stod flere personer og beundret den enorme kofferten. Alle lurte på hva som kunne være inni. Var det et flygel? Eller kanskje en bombe? Kunne fått meg flere nye venner, tror aldri jeg har prata så mye med folk mens jeg ventet på toget. De ble stumme av beundring da jeg fortalte at det var en sykkel inni. Litt av en globetrotter han der som skal ut på tur med sykkelen sin, tenkte de nok.
Hvordan jeg klarte å løfte koffertosaurusen inn i toget samtidig som jeg hadde en svær duffelbag på ryggen og en liten trillekoffert i hånda, den historien kan jeg sikkert fortelle en annen gang. Det jeg kan fortelle, er at da jeg kom fram til flyplassen, så kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med en tier til bagasjetralle. På Værnes er det ca en kilometer å gå gjennom en trang gang fra togstasjonen til avgangshallen. Jeg bannet og ønsket sykkelkofferten til helvete flere ganger. Enda godt NSB har få avganger og at jeg derfor hadde en time ekstra på flyplassen. Den ekstra tiden jeg hadde til gode forsvant fort da jeg måtte trille både hit og dit og fram og tilbake før jeg til slutt fikk levert kofferten som spesialbagasje i underetasjen. Norwegian tok kun 700 kroner tur retur for sykkelkoffert. Fortsatt litt billigere enn å leie sykkel der nede, tenkte jeg.
Vel framme i Malaga måtte jeg leie varebil for å få fraktet beistet videre til Nerja der vi skulle bo. Jeg kom ned noen dager før de andre og planen var å bruke den samme varebilen til å frakte de andre senere i uka. Flyet ankom seint, så jeg måtte overnatte på et hotell ved flyplassen første natta. Jeg kunne sikkert ha spasert bort til hotellet, hadde det ikke vært for gigantokoffertosaurusen. Etter å ha fått store blikk i tollen, og prøvd ut et par mindre taxi'er som ikke hadde nok plass, fikk jeg til slutt praiet en diger taxi, der sjåføren måtte rydde bort rundt hundre forskjellige personlige eiendeler fra bagasjerommet og søke råd hos en mer begavet kollega før de to sammen på kav spansk klarte å få ned bakre seterad og plassere sykkelkofferten sånn noenlunde oppå de resterende to hundre personlige eiendelene som lå strødd baki. Selvsagt ble jeg rundlurt av taxisjåføren, som kjørte meg til hotellet der han gestikulerte og pekte såpass mye at jeg forstod at taksameteret ikke virket og at han ikke tok visakort. Deretter skrudde han på taksameteret (nå virket det visst plutselig!) og lot han som han ikke kunne et ord engelsk mens han kjørte meg et par mil til Malaga sentrum for å ta ut penger, og så tilbake til hotellet, somjo lå 500 meter unna flyplassen.
Etter en drøy time med taxisvindel og vel framme på flyplasshotellet var det bare å sjekke inn. Klokka to på natta fikk jeg meg faktisk et par nye bekjentskaper i baren ved resepsjonen, da mange lurte på hva jeg hadde med meg i den store, stolte, svarte, stilige kofferten. Steindyre musikkinstrumenter eller en sammenleggbar bazooka? Litt stolt følte jeg meg også etter at jeg hadde fortalt dem om sykkelen, dvs, helt til jeg skulle få kofferten inn i heisen - til resepsjonistenes og mine nye bekjentes store fornøyelse.
Jeg brukte omtrent hele neste dag på å komme meg til bilutleiefirmaet, forsøke å unngå å bli rundlurt slik jeg ble av taxisjåføren.. og deretter kjøre tilbake til flyplasshotellet for å hente sykkelkofferten. Jeg var jo ikke så dum at jeg tok med kofferten til bilutleien! Sjekket dermed ut av hotellet aaaalt for seint selv om jeg på forhånd hadde grått meg til å få sjekke ut en time senere. Kjørte deretter til Nerja, og etter tre runder rundt hotellet fant jeg utrolig nok et sted å parkere. Presset meg så inn døra på hotellet med beistet mitt. Måtte sette kofferten på høykant for å få plass i heisen, heldigvis har jeg så tynne legger at det var plass til meg også. Dama i resepsjonen tenkte nok sitt, men lot som hun var stum av beundring da jeg fortalte at det var en sykkel i kofferten. Endelig framme! Resten av kvelden brukte jeg til å roe ned og hvile, det hadde vært en hard dag.
Neste morgen hadde jeg skikkelig flaks, yr.no meldte pøsregn hele dagen, mens det var finvær i Norge. Men jeg brukte jo uansett dagen på å montere sykkelen inne på hotellrommet. Faktisk var jeg glad det regnet. Skremte vettet av vaskedama da hun kikket inn gjennom døra og så en mann full av olje i fjeset og sykkeldeler utover hele golvet. Tror ikke mopp hadde hjulpet så mye.. Men - på kvelden var sykkelen endelig ferdig montert og jeg kunne legge meg og hvile. Hard dag igjen! Fikk etterhvert melding fra ene kompisen min på kvelden, han klarte ikke å få av pedalene på sykkelen under demonteringen og måtte kjøre ned på sykkelverkstedet for å få jobben gjort. Penger å spare, yes!
Tredje dag var det 30 grader og solskinn, jeg spiste en fortreffelig og meget kaloririk frokost før jeg syklet oppover mot Frigiliana, en uendelig lang bakke med stigning som passer bedre for de med hvit og rødprikket trøye. Punkterte (skal jeg si heldigvis?) etter 20 minutter, og etter å ha plundret litt og ødelagt ventilen på reserveslangen fikk jeg skyss av en utrolig hyggelig engelskmann tilbake til hotellet. Lokale spanjonler på fortauskaféen foran hotellet fikk seg en vanvittig god latter da en nordmann med kulemage ikledd lycra, slukøret tok med seg en punktert karbonsykkel inn igjen på hotellet. Resten av dagen gikk med til reparasjon av hjul og sykkel, montøren (altså meg) hadde tydeligvis slurvet litt med både gir og bremser. Flaks at jeg fikk plass til så mye verktøy, tre sykkelpumper og tre reserveslanger i kofferten!
Etter å ha fått syklet tilsammen 50 minutter de første fire dagene, var det på tide å flytte til ny leilighet og hente kompisene på flyplassen. Jeg tror de var glade for at min bagasje allerede var på plass i Nerja, for det ble mildt sagt rimelig trangt i varebilen når fire trøndere med kulemage og to sykkelkofferter skulle plasseres. Ikke det at trønderne tok så stor plass - koffertene derimot.........
Det som nå var litt gøy, var at jeg kunne sitte resten av kvelden og deler av neste dag, og slappe av og le litt inni meg når kameratene mine skulle komme seg inn i leiligheten og montere syklene sine. De måtte jo gjennom det samme helvetet som jeg. Først måtte de få kofferten inn i heisen. Meget festlig, for på dette leilighetshotellet var heisen enda trangere. Jeg nektet å forklare hvilken retning kofferten måtte plasseres for å kunne få igjen døra, og at man måtte sende heisen opp med kofferten og selv ta trappa opp til fjerde etasje. For å komme oss inn i leiligheten måtte vi forsere tre dører og tilsammen fire låser, etter å ha fått utdelt åtte umerkede nøkler.
Deretter var det montering. Han ene hadde fått en hel rull med bobleplast fra jobben og hadde brukt desto større mengder pakketeip da han pakket sykkelen. Hohohoho, det tok sin tid å rive av emballasjen, pakke ut og montere. Jo større deres frustrasjon var, jo mer hånflirte jeg mens jeg lente meg tilbake i godstolen, åpnet en pose potetgull og jekket en øl.
Derimot lo jeg ikke like mye når fjerdemann i gjengen, som ikke på langt nær er like sykkelgal som oss, hadde fått lånt seg en splitter ny og skinnende racer på den lokale sykkelsjappa som lå fem minutter unna. Faen, tenkte jeg da.
De to-tre dagene vi fikk syklet er ikke så mye å skrive om, faktisk ingen punkteringer og ingen ulykker/nestenulykker. Mye takket være at vi brukte mesteparten av ferien på å montere/demontere syklene, samt komme oss inn og ut av leiligheten med alle nøklene. Kan vel nevne de tre sykkelkoffertosaurusene som tok opp mesteplassen av plassen i leiligheten vi hadde leid var et lite irritasjonsmoment. Kunne fint greid oss med en halvparten så stor leilighet, hadde det ikke vært for koffertene. En dag før hjemreise var det på tide å demontere sykler og nøysomt pakke dem inn i restene av plasten vi hadde slitt istykker uka før. Vi skulle ikke dra før seint neste dag, men klok av skade begynte vi tidlig med sykkeldemontering for å ikke komme for seint til flyet.
Avreisedagen kunne vi prise oss lykkelige for at vi hadde brukt dagen før på å pakke sykkelkoffertene. Nå skulle nemlig alle tre kofferthvalrossene inn i bilen samtidig. I tillegg hadde samtlige lagt på seg kraftig i løpet av ferien, maten i Nerja var fantastisk og vi hadde sikkert spist fire ganger flere kalorier enn vi hadde forbrent på sykkelturene. Vi brukte formiddagen i steikende sol og 33 varmegrader på å prøve ut forskjellige kombinasjoner med koffertertene før vi omsider fikk smelt igjen samtlige dører på den stakkars varebilen. De to som satt klemt inn i hverandre mellom koffertene i baksetet hadde det ikke særlig behagelig, så jeg kjørte raskt, (men forsiktig i svinger og nedbremsinger for å ikke knuse kompisene mine i baksetet), til flyplassen, der vi stilte oss opp i en endeløs Norwegian-kø. Alle så i nesegrus beundring på de tre glinsende koffertene våre. Nye pratsomme venner igjen. Vi fortalte dem at vi hadde sykler i koffertene. Begynte å bli litt rutine dette nå.
Etter en liten time i kø og litt fram og tilbake fikk vi sjekket inn og gikk for å levere koffertene i sikkerhetskontrollen. Dette ble mer spennende enn vi hadde håpet på. Tenk om vaktene ville åpne koffertene og se på innholdet? Da hadde vi nok aldri kommet med flyet. Vi smilte pent og koffertene gikk utrolig nok igjennom den digre bagasjescanneren med millimeters margin. Endelig kvitt dem for en stund!
Vel framme på Værnes fant vi ut at vi ikke rakk det siste toget. Greit nok, vi slapp å gå en kilometer til stasjonen slepende på en rullende blåhval. Flybuss var da et rimelig alternativ (vi hadde jo tross alt tatt med oss sykler i koffertene for å spare penger?). Flybussjåføren - med bart - måtte oppgitt omorganisere hele bagasjerommeti bussen for å få inn koffertene våre. Han med bobleplasten hoppet av ved Sirkus shoppingsenter, og jeg tipper folk gjerne ville betalt inngangspenger for sirkuset - å se ham dra med seg bagasje og sykkelkofferten et par kilometer i regnet.
Vel framme i byen fant vi to gjenværende ut at vi ikke rakk siste buss hjem, og alternativet med nattbuss fristet ikke i det hele tatt. Men etter å ha testet alle de største taxi'ene vi fant, konkluderte vi med at hverken Volvo XC60, Tesla, Toyota Prius eller andre biler har plass til to koffertosauruser i bagasjerommet.
Vi stilte oss opp og ventet på nattbussen. Bare en og en halv times ventetid i regnet. Etter tre kvarter, og etter å ha fortalt utallige fulle forbipasserende hva vi hadde i koffertene våre (det var en lørdag), og etter å ha gitt velmenende råd til en sørpe full dame med kjærestetrøbbel på bussholdeplassen, ble det til at vi bestilte den største - og dyreste - maxitaxien Trondheim hadde å by på. Sjåføren forstod raskt at han måtte ut med rullestolrampen, og koffertene trillet omsider på plass etter å ha slått ned en seterad eller tre. Klokka to på natta var vi endelig hjemme, blakke, søkkvåte og utslitte av dagens logistiske utfordringer.
Kofferten stod og fylte opp gangen hjemme i tre uker før jeg orket tanken på å montere sykkelen igjen. Måtte trille den foran trappa opp til andre etasje hver gang jeg skulle ned i kjelleren, og omvendt. Nå er omsider beistet kastet ut av huset og tar opp nesten all plassen i uteboden min.
Glad jeg foreløpig ikke har lidd samme skjebne som kompisen min - med likedan koffert - som tryna skikkelig og er full av skrubbsår da han hadde glemt å skru fast forhjulet skikkelig etter hjemkomsten.
Edit: Fikk forresten melding fra ene kompisen min etter å ha lagt ut denne annonsen, det var han med bobleplasten.. to måneder etter hjemkomst har han fortsatt ikke orket å pakke ut sykkelen sin. Blir ikke overrasket om det kommer nok en koffert til salgs her på finn.no, kanskje med innhold? :-)
Jeg blir veldig glad om du vil kjøpe akkurat denne kofferten. Den har massevis av plass til alt du kan tenke deg av sykkelutstyr. Den er kun brukt én gang. Og jeg lover, jeg kommer aldri til å bruke den igjen!
Til den som måtte slå til på tilbudet: slit den med helsa!
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 14.9.2015, 19:47 ・ FINN-kode: 61725420